Tag Archives: shirt shaver

Cattolica dei Greci

Coordinate:

La chiesa della Cattolica dei Greci (o Santa Maria della Cattolica dei Greci) rappresenta l’istituzione cristiana più antica nella città Reggio Calabria. Essa sorge tra via Giudecca e via Aschenez shirt shaver, entrambe vie che testimoniano la presenza di una nutrita comunità ebraica nel capoluogo calabrese.

Durante il periodo bizantino, la Chiesa di Santa Maria della Cattolica dei Greci rappresentò il principale luogo di culto cristiano della città. Con l’avvento dei Normanni la chiesa perse importanza a causa della latinizzazione del rito che, come è noto, a Reggio fu introdotto durante il medioevo più che in epoca romana. Sin da quel periodo, comunque, il rito greco continua ad essere praticato. Dal 1818, il protopapa che celebra la funzione religiosa non è più indipendente dal vescovado.

Le origini della Cattolica sono legate al culto cristiano bizantino: la chiesa infatti è stata per secoli la cattedrale della città e poi – con l’avvento del rito latino – la concattedrale di rito greco.

In origine il tempio fu edificato nei pressi dell’odierna Piazza Italia, tra il Teatro Cilea e palazzo Melissari-Musitano. A memoria di ciò, rimane oggi proprio in quel punto la via Cattolica dei Greci. Durante il corso della sua storia, la chiesa attraversò varie vicende, ultima delle quali il distruttivo terremoto del 1783.

Distrutta dal terremoto, la Cattolica venne riedificata nel 1876 sull’attuale sito, leggermente più a est dal luogo originario, questa volta in stile neoclassico e su progetto dell’arch. Antonino Pugliese.

Danneggiata dal successivo sisma del 1908 2 liter reusable water bottle, fu restaurata nel 1954 per poi riaprire al culto il 25 marzo 1957.

Dopo il nome semi-leggendario del primo protopapa della chiesa di Reggio, Pietro del XII secolo, si conoscono i nomi dei seguenti protopapi, a partire dal XV secolo fino ad oggi:

In epoca recente, protopapi sono stati:

La tipologia dell’edificio è oggi a croce latina a tre navate, delle quali la centrale termina con abside semicircolare ed all’altezza del transetto c’è una cupola illuminata al centro, riccamente decorata con stucchi e cornici ovali che racchiudono volti di santi. All’interno sono leggibili le due fasi costruttive della chiesa, ovvero la parte inferiore della navata centrale e il presbiterio attraverso la ricca cornice che scorre per tutto il perimetro. Il prospetto principale conserva elementi compositivi neoclassici come l’uso dell’ordine gigante attraverso le quattro colonne con capitelli compositi e basi su zoccolo continuo, sormontati da alta trabeazione non spill water bottle, timpano sul quale è collocata una croce in ferro battuto e a completamento ci sono due torri campanarie.

Sotto il frontone un’iscrizione in greco recita:

« ΚΑΘΟΛΙΚΗ ΕΚΚΛΗΣΙΑ
ΤΗΣ ΑΓΙΑΣ ΠΑΡΘΕΝΟΥ ΘΕΟΤΟΚΟΥ »

« Chiesa cattolica
della santa vergine Madre di Dio »

All’interno, infine, è degno di nota il sigillo della corona di spine di cristo.

Interno della chiesa

L’altare

L’interno della cupola

Il presbiterio

Il crocifisso ligneo

Di notevole importanza è il portale in bronzo dorato, opera dello scultore reggino Giuseppe Niglia, diviso in due ante alte 6 metri ciascuna. Lo stile del portale è in stile eclettico, tipico di molte opere eseguite in città, fondendo il gusto mediterraneo e quello nord-europeo.

Le due ante del portale, unite ma non divise dal battente, formano un sequenza che si sviluppa in un unico scenario:

« Una chiara matrice di espressionismo si unisce alle insorgenze di cultura mediterranea […] le figurazioni colpiscono con la forza di una rinnovata adesione ad una simbologia di salvezza e speranza […] le figure dei santi e profeti incorniciano le scene come presenze atemporali [. personalized reusable water bottles..] il ricordo di modelli medievali anima il ritmo dei volumi sullo sfondo di profonde edicole di ombre. Al centro della croce il grande sigillo doloroso della corona di spine profila il segno dell’inizio di un percorso verso lo spazio sacrale dell’interno della chiesa »

Sul portale sono rappresentate in maniera simbolica con otto formelle:

.

Jack Gets in the Game

“Jack Gets in the Game” is the second episode of NBC’s second season of 30 Rock and twenty-third episode overall. It was written by Jon Pollack and directed by one of the season’s producers, Don Scardino

kelme traning suit

KELME Football Suit Sport Training Team Short-Sleeved Shirt Clothing For Men

BUY NOW

49.99
29.99

. It first aired on October 11, 2007 in the United States. Guest stars in this episode include Fajer Al-Kaisi, Will Arnett, Kevin Brown, Grizz Chapman, Erin Hilgartner, Marceline Hugot, Matt Lauria, Jean Morgan, Chris Parnell, Sherri Shepherd and Rip Torn.

In this episode, Devon Banks (Will Arnett) finds out that Jack had a heart attack, which occurred in “Hiatus”, and decides to use this to his advantage; Tracy Jordan (Tracy Morgan) is still trying to fix his marriage to Angie Jordan (Sherri Shepherd); and Jenna Maroney (Jane Krakowski) begins to see the positive side of being overweight. This episode received generally positive reviews.

Jack realizes that his boss Don Geiss (Rip Torn) is hinting that he will retire and believes that he, Jack, is a definite candidate to take over Don’s job, as the CEO of General Electric. Jack’s only other opposition is Devon, who has returned from the west coast, only now with a fiancée who happens to be Kathy Geiss (Marceline Hugot), Don’s daughter. Upon returning, Devon, who is secretly gay, finds out from Kenneth Parcell (Jack McBrayer) about Jack’s secret heart attack. At a gathering at Don’s house, the pair face off against one another during a game of football.

Tracy is still struggling with his marriage to Angie, who had thrown him out of their family home. Later in this episode, the pair reconcile, but only if Tracy allows for Angie to follow him to make sure that he isn’t having an affair.

Jenna becomes attached to her newly gained fat when a mishap during a sketch, on TGS with Tracy Jordan, brings her large amounts of attention from the public. Liz Lemon (Tina Fey) is still re-adjusting to life outside of a relationship.

Chris Parnell, who played Dr. Leo Spaceman in this episode, has appeared in the main cast of Saturday Night Live, a weekly sketch comedy series which airs on NBC in the United States. Tina Fey was the head writer on Saturday Night Live from 1999 until 2006. Various other cast members of Saturday Night Live have appeared on 30 Rock. These cast members include: Rachel Dratch, Fred Armisen shirt shaver, Kristen Wiig, Will Forte, Jason Sudeikis and Molly Shannon. Tina Fey and Tracy Morgan have both been part of the main cast of Saturday Night Live. Alec Baldwin has also hosted Saturday Night Live seventeen times, the highest number of episodes of any host of the series.

The “Me Want Food” T-shirts which Jenna and Liz see in the NBC store, at Rockefeller Center, were made available from the NBC Universal website shortly after the episode aired. Shortly after the episode “MILF Island” aired, similar T-shirts were manufactured, featuring the MILF Island logo.

“Jack Gets in the Game” brought in an average of 6.6 million American viewers. This episode achieved a 3.0/8 in the key 18–49 demographic, a series high in that category. The 3.0 refers to 3.0% of all 18- to 49-year-olds in the U.S. and the 8 refers to 8% of all 18- to 49-year-olds watching television at the time of the broadcast, in the U.S. This episode was the highest-rated program, in its timeslot, among the men 18–34 demographic.

Robert Canning of IGN thought that this was a “solid episode”, and that Will Arnett’s character “was even more entertaining in this episode” compared to his appearance in the episode “Fireworks”. He added that “there was little to complain about”, and rated it 8 all metal thermos.9 out of 10. Matt Webb Mitovich of TV Guide said that he “preferred this episode of 30 Rock” compared to the previous episode, “SeinfeldVision”. Jeff Labrecque of Entertainment Weekly asked his readers “do you feel like Liz Lemon took a back seat, and if so, did you mind?”, adding that “[Alec] Baldwin and [Tracy] Morgan get the laughs, but like the Tracy Jordan Meat Machine [from “The Rural Juror”], 30 Rock requires three distinct flavors. Don’t be afraid to sprinkle in the Lemon.”

For their work in this episode, Arnett and Rip Torn were nominated for the Primetime Emmy Award for Outstanding Guest Actor in a Comedy Series.

Iapetushavet

Iapetushavet var et hav som eksisterte i de neoproterozoikiske og paleozoiske epoker av den geologiske tidsskala (for 600 til 400 millioner år siden). Iapetushavet lå på den sørlige halvkule, mellom paleokontinentene Laurentia, Baltika og Avalonia. Havet forsvant med de kaledonske, takoniske og akadiske fjellkjedefoldinger, da disse tre kontinentene sammen dannet et stort landareal kalt Laurussia.

Ettersom Iapetushavet omtrentlig ligger mellom de kontinentale massene som på et mye senere tidspunkt skulle danne de motsatte breddene av Atlanterhavet, kan det ses på som en slags forløper til Atlanterhavet. Iapetushavet ble derfor oppkalt etter titanen Iapetus, som i gresk mytologi var far til Atlas.

Ved starten av det 20. århundre la den amerikanske paleontologen Charles Walcott merke til forskjeller i bunnlevende trilobitter i tidlig paleozoikum, mellom de fra Laurentia (slike som olivellidae, den såkalte «pacifikanske fauna»), som finnes i Skottland og vestlige Newfoundland og de fra Baltika (for eksempel paradoxididae, ofte kalt den «atlantiske fauna») socks over football cleats, som finnes i de sørlige delene av De britiske øyer og østlige Newfoundland. Geologene på begynnelsen av 1900-tallet antok at et stort trau, en såkalt geosynklinal, hadde eksistert mellom Skottland og England på begynnelsen av paleozoikum, og holdt begge sider atskilt fra hverandre.

Med utviklingen av platetektonikk på 1960-tallet konkluderte geologer som Arthur Holmes og John Tuzo Wilson at Atlanterhavet må ha hatt en forløper før Pangea-epoken. Wilson la også merke til at Atlanterhavet hadde åpnet seg på omtrent samme sted som forløperen hadde lukket seg official team jerseys. Dette førte ham til hans wilsonsyklus-hypotese.

På begynnelsen av paleozoikum dannet Iapetushavet et bredt oseanisk basseng mellom paleokontinentene Laurentia (Skottland, Grønland og Nord-Amerika) i vest og Baltika (Skandinavia og deler av Nordøst-Europa) i øst. Havet var avgrenset i sør av det store paleokontinentet Gondwana (som inneholdt det fremtidige Afrika, Sør-Amerika, sørlige Eurasia, Australia og Antarktis), senere av terraner som brøt av Gondwana, som mikrokontinentet Avalonia (i dag litosfæren som er spredt over det østlige New England, den sørlige delen av Newfoundland, deler av New Brunswick og Nova Scotia, det sørlige Irland, de meste av England og Wales, Nederlandene og nordre del av Tyskland). Sørvest for Iapetus utviklet en vulkansk øybue seg fra tidlig kambrium (540 millioner år siden) og framover. Denne vulkanbuen ble dannet over en subduksjonssone hvor Iapetushavets oseaniske litosfære ble presset sørover under en annen oseanisk litosfære. Fra kambrium (rundt 550 millioner år siden) begynte det vestlige Iapetushavet å bli gradvis smalere på grunn av denne subduksjonen running belt hydration. Det samme skjedde lengre nord og øst, der Avalonia og Baltika begynte å bevege seg mot Laurentia fra ordovicium (488-444 millioner år siden) og fremover.

Den Finnmarkiske fase som er funnet i den nordvestlige delen av Skandinavia (560-480 millioner år gamle) må ha vært forårsaket av utviklingen av en ny subduksjonssone langs den vestlige kanten av Baltika, som var en passiv margin før den tid. Trilobitt-faunaen på kontinentalsokkelen til Baltika og Laurentia er fortsatt svært forskjellige i ordovicium, mens silur-faunaen viser tiltakende blanding av arter fra begge sider, etterhvert som kontinentene beveget seg nærmere hverandre.

I vest ble Iapetushavet lukket med den takoniske orogenese (480-430 millioner år siden), da vulkanøybuen kolliderte med Laurentia. Noen forfattere betrakter også det oseaniske bassenget sør for øybuen som en del av Iapetushavet, denne grenen ble senere lukket gjennom den akadiske orogonese da Avalonia kolliderte med Laurentia shirt shaver. I mellomtiden hadde også de østlige delene også lukket seg: Tornquisthavet mellom Avalonia og Baltika i slutten av ordovicium, og hoveddelen mellom Baltika-Avalonia og Laurentia i den grampianske fase og den skandiske fase av den kaledonske orogenese (440-420 millioner år siden). På slutten av silurtiden (ca. 420 millioner år siden) var Iapetushavet fullstendig forsvunnet og den samlede massen av de tre kontinentene dannet et «nytt» kontinent, kalt Laurussia eller Euramerika, som senere skulle bli den nordlige delen av superkontinentet Pangaea.

Selv om måten Iapetushavet utviklet seg og forsvant på i paleozoikum er rimelig godt forstått, er det geodynamiske rundt dens opprinnelse mindre klar. I yngre Neoproterozoikum (rundt 800 millioner år siden) dannet Baltika, Laurentia, og kratonene som senere skulle bli Gondwana sammen superkontinentet Rodinia. Den nøyaktige konfigurasjonen som kontinentene ble sammenføyet i er imidlertid ikke klarlagt. Det er imidlertid klart at intrakratoniske bassenger hadde utviklet seg i de nordlige delene av dette superkontinentet i den kryogeniske perioden (850-630 millioner år siden), et første tegn på kontinental oppbrytning (andre deler av Rodinia ble sannsynligvis brutt av enda tidligere).

På mange steder i Skandinavia er basaltiske ganger funnet med en alder på mellom 670 og 650 millioner år. Disse er tolket som bevis på at riftingen som skulle danne Iapetushavet hadde startet før den tid. I Newfoundland og Labrador er også Long Range-gangene antatt å ha blitt dannet under dannelsen av Iapetushavet.